"Det er sangen til en sjel berørt av poesi som finner uttrykk her."

Alice Bailly var en sveitsisk kunstner som beveget seg fritt mellom fauvisme, kubisme, futurisme og dadaisme uten å riktig tilhøre noen av dem. Etter studier i Genève flyttet hun i 1904 til Paris, der hun kom nær den europeiske avantgardescenen og begynte å utvikle et eget bildespråk med sterke farger, geometriske former og en nesten musikalsk følelse for rytme og bevegelse. Verkene hennes ble stilt ut på Salon d’Automne og Salon des Indépendants sammen med noen av tidens mest radikale kunstnere.

Da første verdenskrig brøt ut, vendte Bailly tilbake til Sveits og skapte sine berømte «ullmalerier», der fargede garntråder erstattet penselstrøk og ga maleriene en uvanlig taktilitet. Hun fortsatte å eksperimentere hele livet og ble en viktig figur innen sveitsisk modernisme. I 1936 fikk hun oppdraget med å male store veggmalerier for teateret i Lausanne, et arbeid som tærte hardt på helsen hennes. To år senere døde hun av tuberkulose, 65 år gammel.