Ivar Aroseniusble født med arvelig blødersykdom, noe som kom til å prege hele hans liv. Legene foreskrev alkohol for å holde blodet flytende, god mat og lange gåturer.

Studietiden hans var splittet; Valands malerskole, Kunstakademiet i Stockholm, Konstnärsförbundets skole. Ingenting passet ham riktig. I stedet ble han formet av reiser til München og Paris, av den ville värmlandske naturen, og av en dyp interesse for italiensk renessansemaleri. Ut fra dette skapte han noe helt eget – en bildeverden, barnslig på overflaten, men med en avansert kunstnerisk arv.

Gjennombruddet kom høsten 1908, med en utstilling på Valand. Han var da bosatt i Älvängen sammen med sin hustru Ida og datteren Eva, kalt Lillan, som opptrer i mange av motivene hans. Det var en lykkelig og produktiv periode. Han malte på husets innerdører, skapte sine klassiske bildebøker der han lot Lillan legge ut på hårreisende eventyr.

Nyttårsnatten 1908 til 1909 fikk han en lettere halsinfeksjon, neste dag ble den forverret, og om kvelden falt han plutselig om. Et blodkar i halsen hadde bristet, og på grunn av blødersykdommen førte dette til hans altfor tidlige bortgang. Kattresan ble utgitt posthumt, og hans definitive gjennombrudd kom etter hans død. Ivar Arosenius ble bare tretti år gammel.