«Fargene biter i hjertet mitt.»

Marianne von Werefkin var en ekspresjonistisk maler hvis verk er preget av sterke farger, eksistensiell intensitet og en nesten visjonær sans for landskap og menneskelige figurer. Etter studier under Ilja Repin i St. Petersburg flyttet hun til München, der hun ble en sentral skikkelse innen den tidlige europeiske modernismen.

Hennes maleri beveger seg mellom symbolisme og ekspresjonisme, med dramatiske fargefelt, mørke stemninger og motiver der veier, byer, nattlandskap og ensomme mennesker skaper nærvær og ladning i bildene.

Werefkins kunst bærer på en følelse av indre spenning og psykologisk dybde snarere enn ytre realisme. I verk som Autumn, School, Red City og City of Sorrow forvandles hverdagslige scener til noe drømmeaktig, øde og nesten apokalyptisk gjennom hennes intense farger og komposisjoner. Etter første verdenskrig bosatte hun seg i Ascona i Sveits, der hun fortsatte å utvikle sitt personlige uttrykk og ble en viktig kraft i byens kunstliv. I dag blir hun sett på som en av ekspresjonismens mest særpregede stemmer — kompromissløs, poetisk og dypt egen.